Main menu:

Vi som arver maskinene


På denne siden finner du reviderte versjoner av omslagsteksten
og titeldiktet fra Vi som arver maskinene. På undersiden
i menyen øverst til høyre, finner du kritikken.


Dette skrev jeg ned


i tilfluktsrom mellom supermarkedene og motorveiene

i håp om fred til deg som går gjennom regnet

mot et møtested i tomme gater

mellom visjonene av Johanna og lyden av maskiner

mellom tapte blå toner fra et nytt Ave Maria

og asken av brente dagbøker

fred til deg

som søker det tapte landet i en håndfull pollenkorn

og bærer en ny tids stigma på armene

fred til alle

som kjenner morgenmørkets hemmelighet

som våknet til andre øyne

og ble sendt ut på den endeløse reisen

fred til de nyfødte profetene

som skal streife hjemløse omkring

i Europas pestbefengte metropoler

fred til hver ensom og plaget pilgrim

på leting etter musikken, hendene og øynene

fred til de ensomme de utstøtte de hjemløse

fred til fremskrittets nidinger

de fredløse de hjelpeløse

fred til gullalderens stebarn

fred til alle som gikk vill i byene

fred til jorden under asfalten

og det som er igjen av trærne elvene vindene

fred til alle som hater maskinene

fred til alle som brøt opp

fred til alle som reiser


(1972)




Vi som arver maskinene

Et antitestamente


Jeg har vært ute hele natten

gått fra karl johan gjennom parkene

gravlunden ned igjen langs trikkesporene

under kablene til solen stod opp

over nakne lagerskur på majorstua

og tinte illusjoner i meg

mens jeg mediterte

bak en stabel rustne

jernbaneskinner


Jeg la hodet mot den lemlestede jorden

og lyttet etter det som alltid kommer

hundre tusen biler maskinflommen gjennom byen

vekkerklokkene barberbladene ristet loff

en halv million sjeler

ny arbeidsdag


Den sakte eksplosjonen

lukker den åpne morgenen

til grå elektrisk hverdag

mens jeg sitter ubarbert

mer våken uten søvn enn med

og skriver i jorden

med en finger


Jeg sitter i dødsboet

mellom maskinene og kraften som driver dem

blant de døde tingene i solskinnet

før byen er våknet som en forbryter

på forbudt område til mistenkelig tid

med sandaler

mediterende


Vi har ikke vært voksne lenge

men er arvinger

til alt dette


Det skal bli vårt alt sammen

maskinene arbeidsdagen

og de høyspente dødelige kablene

som henger over gatene

og landet


Arvegodset våkner langsomt

Bussene starter langt unna

mens jeg sniker meg ut i kirkeveien

mot en tilflukt midt i byen

et rom hvor gardinene er trukket for

de elektriske festene revet ut

veggene dekket av gammelt tapet

et kristusbilde fra år 1250


Moses var her da jeg kom

ville bytte fire steintavler mot en rosin

sa det var alt han trengte

nå er han løs i gatene

knuser parkometre og preker

for drosjekøene

men blir snart hentet

og kjørt til stedet

der de andre er


Det er jo klart

at moses må være med

i gullalderen vår

mens alle lederne

danser som aldri før

og de lure blant oss

ser broren sin inn i lommeboken

før de ser ham inn i

øynene


De besindige politikerne

og den anstendige offentligheten

lovpriser fremskrittet

mens fremskrittets barn

siler heroin i vaterlands rivekåker

og står etterlatt i gatene

med en falsk masseprodusert oppskrift

på jordisk lykke og uten adressebøker

av noe slag


Folka fra kulturrådet

har vært her for å undersøke

om jeg fortjener et diplom


Vi konverserte om kulturen

mens jeg serverte dem rosiner

og spilte desolation row

forklarte sa

unnskyld at jeg stinker slik

men i badekaret ligger mefistofeles

han må være ren til torsdag

skal møte gubben

for første gang på 4000 år

diskutere tilstanden

rett før slutten på en hel kulturepoke

og jeg vant visst litt respekt

men diplomet blir det dårlig med

for kulturen kan jo ikke blomstre

der Mefistofeles er badegjest

men jeg skal lære dem en annen sang

før denne natten tar slutt

om djevler diplomer og rosiner

om barn som kjenner satan

bedre enn mor og far

og som ville gi hauger med diplomer

for en håndfull

med rosiner


Her kommer timothy leary

med turisthåndbok i hånden

sier hvorfor reise helt alene

det er ledige plasser igjen

og jeg sier

jeg vil reise selv

ikke syntetisk hindu kjemi gratisplass

men rommet ble helt tomt da han gikk

jeg vet han var den siste

idag


Jeg spiller tombstone blues

tenner hvite stearinlys

leser bhagavad gita igjen

mens natten blir borte

enda en gang


De lærte oss å bukke

før vi kunne gå

og selv lærte vi at bedrag var ikke evig

men ærlighet får du straff for

vi ba om ekstase

og fikk lærebøker i skikk og bruk

vi spurte etter gud

og hørte at han var død

eller ble tatt med i kirkene

og likevel

blir vi sett på

med undring


Jeg ble skrevet inn i statsprotokollene

bokført som borger av den norske staten

men jeg

er borger av kosmos

barn av gud

bror av elvene de demmer opp

sønn av havet de forgifter

og lovene mine

er skrevet i døgnet som går

i gresset som vokser

i regnet som faller

i vibrasjonene fra mitt eget sinn

og eidsvollsarven

betyr ingenting for meg

men jeg tilbringer netter

med å studere håndflatene mine

i gult dårlig elektrisk

lampelys


Idag fikk jeg brev fra fritjof nansen

han har gjemt seg i en hule på Grønland

med en muskedunder

og et lager hermetikk

venter på russerne

tygger hvalbiff

spør hva de gamle visjonære

sa om fremtiden

ber meg sende flere stearinlys

sier kjæresten hans spiste opp de siste

han er lei av å vente

kommer ikke russerne

snart


Teologene sier jesus kommer snart

men han har vært her lenge

og gud

er høy på rød libaneser

og dømt for pushing i Slottsparken

og den hellige ånd

blåser i bakgatene

med blått psykedelisk halstørkle

rundt sprengt vibrerende panne


Det mystiske er virkelighet

likesom virkeligheten er mystisk

og uten gud er ingenting

ateisten er selvmorder

men hverken han eller den kristne

vet dette


Olav aasmunson vinje

er sett langs sørkedalsveien

og rapporteres nedkjørt

av en sulten pendler

med kurs for hønefoss


Arne garborg holder det gående

i en barhytte på høydene over Stavanger

stirrer bittert mot oljetårn

knapt synlige i tåken


Døde fyller benkene i studenterlunden

spør med hule blikk hva vi tenker

mens vi spiller teater

i gatene


Romeo og julie

feirer gullbryllup på rosekjelleren

trette, ordløse, bordet dkket

med skinkesteik og syltelabber

mens bob dylan

sender syke elektriske hvin gjennom nattan

og syrefreaks forkynner undegangen

nederst i hegdehaugsveien

og heksedoktoren

er blitt vitenskapsmann

astrologen teller mer

enn psykologen


Mødrene sover urolig pillesøvn

mens døtrene

er på reise tilbake til middelalderen

i skogene

rundt oslo


De skjøre elektriske lyspærene

som sitter i gatelyktene

blir til vanndråper

som drypper mot asfalten

smuldrer den til støv

og alt lyset

siver inn i jorden

igjen


(1972)