Main menu:

Den forseglede ordre


1. Linolje, terpentin, honning

Straks jeg trådte inn i det lille annekset hvor far i de siste årene hadde ført sitt hemmelige liv, slo lukten av linolje, terpentin og honning mot meg. Det er min barndoms lukter. De kom fra oljemaleriene, penslene, den store honningslyngen som stod i verkstedet. Etter snart sytti år kan jeg ennå ikke kjenne lukten av linolje uten å se far for meg. Jeg ser ham foran staffeliet, der han står konsentrert på spranget eller går løs på lerretet som om det var en fiende. Jeg ser ham gå med garn og fiskestenger i den gamle robåten, som skinte matt i olje, vann og sol. Jeg ser ham noen skritt foran meg nedover den skrånende bakken mot bikubene, der jeg hjalp ham å ta ut skattekassene med honning.
En gang vi gikk slik, bråsnudde han og omfavnet meg. Dette sjeldne kjærlighetsbeviset, det eneste jeg kan huske han gav meg så lenge han levde, lignet et overraskelsesangrep og slo meg med forvirring og angst. Jeg var fjorten år gammel og kunne ikke huske noen fysisk berøring som ikke var forbundet med smerte. Også denne plutselige berøringen var smertefull. Far var bredskuldret og muskuløs, fullstendig innhyllet i den hvite birøkterdrakten med hatt og slør, som et monstrum. Med et rykk klemte han pusten ut av meg, slapp meg, kastet seg rundt og gikk videre uten et ord. Jeg fulgte dirrende etter ham ned mot kubene, slått av en åpenbaring av noe truende og hellig.
Linolje, terpentin, honning. Luktene fylte værelset hvor jeg satt og gikk gjennom tingene han hadde etterlatt seg. Merkelig nok var ikke disse luktene skremmende. De var bare barndom for meg, ikke min barndom, men all barndom. Men hvordan kan barndommen være et sted av lykke, selv når alle dens kjennetegn er savn, redsel og fysisk smerte? Også ulykkelig barndom er vevd av lykkesubstans, fordi vi den gangen ikke bare var nærmere oss selv, men var oss selv. Denne væren er lykke, om enn ofte som protest mot hvordan vi ble mottatt og behandlet. Jeg var barn. Du kan miste det mens det hender. Men etterpå kan ingen ta det fra deg.