Main menu:

Forfatteren om boken


















































































Steiner og Bjørneboe

Av Kaj Skagen


I Dagbladet 2.11 presenterer T.A Dyrerud en nylesning av mitt essay Mertafysikk eller selvmortd (1996) Her skal jeg ha lagt Steiners livsløp til grunn for forståelsen av Bjørneboes liv. Steiners liv skal for meg være et «eksemplarisk livsprosjekt» som alle andre menneskeliv bør måles mot. Det skal være min mening at alle biografier bør skrives som slike «indre» og «eksemplariske» forløp; dette skal være grunnen toil at jeg overser «det enorme kildearbeid Rem har lagt frem i boken om Bjørneboe».

Metafysikk eller selvmord er et essay og ingen biografi. Betegnelsen «indre biografi» på et perifert sted i forordet vil vise at bokens tema er begrenset. Den forholder seg til Inge S. Kristiansens Jens Bjørneboe og antroposofien (1989), hvor forekomsten av esoterikk hos Bjørneboe i 1966-74 tolkes som tegn på at han hadde fornyet sitt forhold til Steiner i en personlig «mysterieerfaring» som bekreftet antroposofiens sannhet for ham. Etter mitt syn er det avgjørende forskjell på Steiners og Bjørneboes esoterikk i denne fasen. Kort sagt mente jeg at Bjørneboes jeg-filosofi går mer tilbake til Max

Stirner enn til Steiner. For å vise at den «mysterieerfaring» som omtales hos Bjørneboe, ikke kan være identisk med den «innvielse» som omtales hos Steiner, sammenlignet jeg Steiner og Bjørneboe først begrepsmessig, og dernest biografisk. Sammenligningen ble foretatt for å vise

forskjellene mellom dem, ikke for å gjøre den ene til den andres mønster. Dyrerud må ha hoppet over de første seks kapitlene i min bok, og lest det syvende rent moralistisk. Jeg ser naturligvis ikke på Steiners liv som et mønster for andre.

Grunnen til at jeg ikke har skrytt av Rems kildeomfang, er at alle andre har gjort det.

Jeg syntes ikke det var min oppgave å falle inn i den professorale lovsang som fylte avisene da boken kom. Jeg ønsker meg slett ingen «eksemplarisk» Bjørneboe-biografi. Jeg vil bare at den skal ligne mer på den biograferte enn på biografen.


(Dagbladet, 5. november 2009.)