Main menu:

Kritikken

 

 

 

 

 

«Skagens stil er essayistisk, han risser opp linjene i den historiske utvikling med en autoritativ fortellerholdning jeg ikke har sett siden Rune Slagstad for 20 år siden publiserte De nasjonale strateger, som Skagen for øvrig siterer flittig.
Vismannens fugleperspektiv på norgeshistorien fortetter seg ofte til velformulerte passasjer som kommer aforismen nær […] Skagen tar kritikken helt ut når han beskriver Hans Jæger som «Brandes’ monstrum»: «Hans Jæger er prototypen på den kulturradikale avviker som siden 1970-tallet er blitt masseprodusert og nå er standard overalt, bare vasket og frisert, tilpasset og justert etter forholdene, spredt jevnt over det sosiale landskap som sosialt akseptert gylle på tvers av alle grenser.»
Med slike overdrivelser og historiske analogier fikk boken meg til å le høyt mange ganger, og det er ment som en kompliment. […] Kulturradikaler eller ikke: Man vil uvilkårlig rette ryggen og prøve å forbedre seg etter å ha lest Skagen. Vår olje-narsissistiske nasjon har et labilt selvbilde og går en usikker fremtid i møte. Norge trenger oppbyggelig litteratur. Det har vi fått med denne boken, som riktignok refser mer enn den frelser.»

 

Eivind Tjønneland i Aftenposten.

 

 

«La det være sagt straks: Kaj Skagens gjennomføring er strålende, uansett hvor tvilsomt selve prosjektet kan virke. For han blir først kriminaltekniker der hvor han som skald har skrevet seg inn i et hjørne. Kapitlene om Hans Nielsen Hauge, Henrik Wergeland og Georg Brandes og mange flere er virkelig perler på en snor. At Skagen kan fortellerhåndverket både som skald og kriminaltekniker, ble bekreftet av hans praktfulle fremstilling av Rudolf Steiners liv og samtid (2015). […]

Skagens egen posisjon er en noe kjettersk antroposofi. Eller rettere: kjettersk er han ikke i forhold til Steiner, men i forhold til dem som leser profeten med barnehagelærernes positive og livsfriske blikk. Personlig anser jeg Kaj Skagen som en av de dyktigste til å behandle det norske språket i det hele tatt. Selv der hvor han kaster seg over umulige prosjekter, haler han dem i land med en minneverdig språkføring. Slik også her.

Hva det innholdsmessige angår, er det selvsagt plass til esoteriske fortellinger om den fortrengte mystikken og idealismen i Norges historie. Til Skagens forsvar må det sies at han aldri blir masete, men han gjentar de fortellingene om det lille landet vårt som steinergrupperingen har gjentatt og spredt i snart 100 år nå. Likevel er teksten forbausende frisk. For i spørsmålet om Norges sjel, har vi rom for langt mer kjetteri.»

 

Trond Berg Eriksen i Morgenbladet.

 

 

«Det er få forunt å kunne skrive bedre sakprosa enn Kaj Skagen. Hans smidige setninger, treffende karakteristikker og avsnitt med formfullendt kadens bidrar til å gjøre Norge, vårt Norge til en oppbyggelig og overbevisende leseropplevelse.

Aftenpostens anmelder kunne opplyse om at han flere ganger måtte «le høyt» da han arbeidet seg gjennom boken. Denne leseren gjorde samme erfaring, bare at styrken i latteren nok var dempet en del av et visst vemod boken etterlater hos lesere med sympati for Skagens prosjekt.»

 

Alexander Z. Ibsen i Minerva.

 

 

 

«Skagens atterreising vidare vert så mykje meir effektiv som ærendet hans har gjeve han ein farleg skarp egg i kulturkritikken. Og denne føremonen vert nytta. Særleg går det ut over forfattarane til venstre – Agnar Mykle, Georg Johannesen og Dag Solstad. Det er parti i boka der ein verkeleg hikstar av fryd – går det an å vera så frekk mot det prektige norske åndslivet? Så ironisk mot dei velmeinande norske ml-arane? […] Men merknadene mot figurar som Asdk Burlefot og Gymnaslærer Pedersen er ein fryd å lesa, kommentarane om Brandes og seksualprofetane òg. Svingslag og kilevinkar haglar, stort sett vel grunngjevne ut frå føremålet. Myndige dommar i mengder, men ofte slåande […] denne strålande morosame, passeleg lærde og innimellom djupt tankevekkjande boka.»
 
Hans Fredrik Dahl i Dag og Tid.

 

 

 

«La det være sagt med en gang: Kaj Skagens Norge vårt Norge – Et lands biografi anbefales på det varmeste til enhver som er opptatt av hva «det norske» eller «norsk kultur» kan være. Boka er fylt av Skagens skarpe blikk, fyrige skrivekunst, brede kunnskap og analytiske evne.[…] Å lese Norges historie i dette perspektivet er både fascinerende og provoserende. Skagens kunnskapsrikdom og fortellerkunst gir innsikt og ettertanke knyttet til mer og mindre kjente personer og situasjoner. Den trekker med seg bred litterær innføring av et utvalg forfattere og tekster.[…] Skagens eget antroposofiske ståsted fremkommer tydelig. Det angir både et sentrum og et utenforskap. Sentrum dreier seg nettopp om forståelsen av historien også som en åndelig, kulturell prosess som skaper kultur og samfunn. […]Utenforskapet dreier seg, slik jeg leser Skagens «selvbiografi», om en grunnleggende kritikk av de til enhver tid dominerende politiske og kulturelle retninger. Hans omtale av Jens Bjørneboes romaner som «meteorer» som «etterlot dype kratere i den norske konsensus», står for meg nærmest som et program for Kaj Skagens egne bidrag i kulturdebatten. Men du verden så spennende å få et slikt oversiktsbilde som Norge, vårt Norge gir!»

 

Tor B. Jørgensen i Vårt Land.