Main menu:

En lykkejegers bekjennelser

Omslagsillustrasjon: Kaj Skagen.



På denne siden finner du åpningsteksten i En lykkejegers bekjennelser.

Portrettet


En stripe aftensol
filtrert gjennom kniplingsgardiner
renner over portrettet fra 1970
og ansiktet blør


Jeg stanser opp i det nye rommet mitt
og ser at du er stivnet i brun ro
til sist, slår aldri mer blikket opp
fra glasset og den sorte rammen

Jeg vet alt om livet ditt i byen
og likevel skjuler pastellen en hemmelighet
Jeg vil aldri greie å beskrive
din lengsel på Skøyentrikken
Dine mystiske hybler
er borte for alltid


En rar lidelse, skittentøy og drøm
kommer til meg langt borte fra
Jeg ser deg alene i regnet bak Sentrum kino
uten annet håp enn ryktet om en fest
på Abbediengen, kjærlighetstårer
i ølet på Amalienborg
Jeg hører stemmen til hun du elsket
flyte ut i Gøteborg neon i orgasme
fra hotellrommet vegg i vegg med ditt
Dine dagbøker flykter
stønnende fra rom til rom
gjennom 1970



Nå henger du her, Spro 1974
en størknet drøm
fanget i glass og ramme


Er værelset mitt blitt et torturkammer


Graver jeg meg inn i dine lidelser
som en skamløs gynekolog


Vil du heller at jeg skal ta deg tilbake
til byen og sette deg mellom søppeldunkene
i den gamle bakgåren i Akersveien 21
så du kveld etter kveld for alltid
kan følge trikkesporene opp mot Holmenkollen
til huset hvor din første kjæreste bor
og se henne bære en annens manns barn
i lyset bak vinduene